Disiplin

Fra min dagbok. 

En snakker om disiplin -  Kunsten og tålmodigheten til å holde ut.  Disiplin sees på som et negativt ladet ord. Samtidig som det er noe du skal være god til. Jeg har prøvd mange former for disiplin.  Spiseforstyrrelse og slanking er jeg utrolig dårlig disiplinert til.  Vet ikke hvor mange ganger jeg har sett meg selv i speilet å forferder det jeg ser. Det er litt ekstra i skinnene, jeg kan klype meg selv i midjen og vagle til med huden,fettet som klemmes sammen mellom hendene. Det vises røde fingeravtrykk i huden når jeg slipper det. 
Jeg er målbevisst om at dette vil jeg gjøre noe med. Jeg har utallige ganger startet på treningsstudio. Jeg er flinkest til å delta på morgninger. Da er det minst folk. Jeg spør aldri om hjelp til apparater. Jeg står som regel trygt og godt på en sykkel og speider ut over for å se hva de andre driver med. Hmm?. Det ser ikke så vanskelig ut. Fikse det. Når ingen ser på går jeg målbevisst bort til apparatet setter meg. Drar hendlene til meg og så er jeg i gang. Det snappes om Rap og pauser. Men alvorlig. Her er det bare til å stå på og ta så mange en klarer før noe ser på meg eller ønsker apparatet.  Det føles likevel som noe ser på meg. Ser på meg, opp og ned. Ikke nødvendig vis fordi jeg hadde slikt super fresh nice treningstøy, mer  ? hva er det hun holder på med, eller,  det er aldri for sent å begynne". 

 



 

Jeg liker å trene, men det dabber alltid av etter noen måneder og når det nærmer seg nyttår så er det så mye lettere og droppe det en å fornye abonnent et.

Vi har alt tenkelig trening utstyr hjemme i kjelleren. Men det er nesten som til mer tilgjengelig det er jo vanskeligere er det. Herligere å se barna leke i samme rom med sin PlayStation, venner og latter.

Hver dag sier jeg at jeg skal gå mer tur, kjekt å gå tur sammen med barna eller en etterlengtet månedskinnstur sammen med mannen.

Etter middag i dag bestemte jeg meg for å kasteopp maten. Av den enkle grunn at jeg kjenner hvordan lårene mine gnisser sammen når jeg går. Jeg gikk opp på badet lokket døren forsiktig inntil.  Fotballtrening er i full gang så det er ingen hjemme. Jeg kikket meg i speilet. Ja, det stemmer. Følelsen stemmer. Jeg er litt for mye her og der. Jeg bøyer med ned over doskålen. Legger håret til siden å setter en finger ned i halsen.
Det føles godt og ubehagelig samtidig. Jeg går på vekten. Vekten viser LO. Flier mens jeg tørker meg rundt munnen, vasker hendene og tar en ny titt i speilet. LO. Lite batteri. Men tenk så deilig om det betyde. Liten og nett.
 

Når jeg går ned fra badet føler jeg meg litt flau men samtidig tilfreds. Jeg har i hver fall ikke lagt på meg etter den store lunsjen som besto av 2 stk Dolly Pizza og pepperkaker.
Jeg følte meg så tilfreds at jeg tenkte at det er i orden og ta en sjokoladebit nå.

Det er ikke første gang jeg har kastetopp etter et måltid. Jeg husker førstegang. Jeg var i starten av 20 årene. Det var julaften, vi hadde hatt en deilig julemiddag hjemme hos min mor. Min mor overgår alltid seg selv ved jul. Det var pinnekjøtt, julepølser, ribbe, medisterkaker, kålerabbistappe, gulerøtter, poteter, rødkål og surkål. Jeg elsker julemat. Etter middag ønsket min lille hund som jeg hadde den gang å gå en tur. Opp baken ferdet jeg over hvor mye jeg hadde spist. Vi gikk opp over baken. Det var en slik stillhet. Det var lys i hvert et vindu. Du kunne høre latter av vinduer som sto på gløtt. Du grønne glitrende tre god dag.

Jeg kjente en kvalme over hvordan jeg hadde fråtset. Jeg slapp hunden slik at den kunne springe fritt opp baken og rund om treene. Det var så stilt, tåke av munnen mens jeg nynnet en julesang. Stjerne kunne du så vidt tyde fra himmelen mellom tåke og røyk fra piperne rundt.

Vi gikk inn mellom trærne. Uten å tenke meg om lendet jeg men ned mellom et. Satte fingeren i halsen og kastet opp. Det var ikke mye, men det føltes som en lettelse.



 

Disiplin. Defensjonen for disiplin handler om lydighet, mål og evnen til å motivere seg selv.  Jeg har ikke noe mål og å bli slank eller ikke en evne til å motivere meg selv. 

Jeg er flink til å være flink.  Men gjemmer meg bak det som er "forventet" i dagens samfunn.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Stavanger

Hvorfor starter jeg en blogg nå? Det handler mest om at jeg er i en vanskelig periode i livet mitt. Å trenger støtte og smil fra de som ikke kjenner meg. At jeg er Ok. I bunn og grunn er jeg vell en helt vanlig mor. Alle har sin bagasje. Jeg ønsker å dele min med dere. Mine tanker, gleder og sorg. Jeg har over tid skrevet en dagbok som jeg ønsker å legge inn her litt etter litt.

hits