Jeg trenger at du flytter ut!

 


Det flyter så lett på tunga, men er det det jeg trenger. Trenger jeg at " du flytter ut"?  de siste to ukene er det det kroppen eller hode sier. Jeg klarer ikke lengre å skille dem to. Jeg føler meg så såret, så tom, så ensom. Er det min egen feil disse følelsene av å være misslykket i min egen tilværelse? 
Vi har snart vært sammen i to tiår med flere barn sammen. Lykkelig i alle våre dager sa vi da vi sammen sto hånd i hånd ved alteret. Jeg vil så gjerne det. Men som å lage et barn, man må være to om det. 
Det føles som også han har gitt opp, men at vi står låst til og gjøre noe med det. Handler det om den nåværende dårlige økonomien eller om at vi faktisk er så glad i hverandre, tanken om å bli gamle sammen at vi nå bare står stille i den utholdende maktesløse følelsen i hva gjør vi nå! Hvordan få tilbake det vi hadde eller hvordan få til det vi ønsker sammen. 

Hvem skal jeg være sterk for?. Meg selv, barna eller han ? 
Jeg føler meg ikke lykkelig i mitt eget selskap, men jeg føler meg ikke ensom heller. 
 

Dagdrømmer flere ganger til dagen om å kunne ha mitt eget rekkehus, egen leilighet. Drømmer også om å ha et mer "normalt" liv sammen med han. Men ikke så mye om å være alene. Er det det at jeg trenger en pause. eller rett og slett som filmen sier. I am just not that into you. 
 

Går det ann å skru av følelser i en skuffelse, sinne og frustrasjon men  kun i en lengre periode for så og finne tilbake? 
3 uker er lenge. Eller kanskje det har vært mer en 3 uker men først nå jeg har følt og tørt og kjenne mer på dem.

Jeg vet han elsker meg, jeg vet at han vil at det vi skal ri inn i solnedgangen sammen.  Jeg ønsker også det, inderst inne. Jeg elsker ham. Men elsker jeg ham nok?. Hvorfor slike følelser. 
Når vet en om en skal følge hjerte, magen eller lysten ?  

4 kommentarer

05.03.2017 kl.16:27

Jeg tenker litt sånn at dersom man er usikker og faktisk føler "noe" så er det ikke tiden for å kaste inn håndkle. Jeg er selv i ett ekteskap som har vart i to tiår :) og for å få ting til å vare så må man jo nyansere og skape nye hverdagslige holdepunkter. Tror det å være på det stedet i ekteskapet du er nå ikke er så unormalt. Det er nok ofte der mange gir opp. Ofte tror jeg det å forandre tankegangen og hvordan man ser på ting er en viktig del av det å komme seg videre. Komme seg ut av det lille kottet man føler seg fanget i :)

hjerteshemmelighet

05.03.2017 kl.16:33

Anonym: hei :) ; Takk for konstruktiv tilbakemelding. Er det sant som det sies at vi kvinner tenker så mye og kompliserer ting? jeg ser meg selv i speilet hver dag og kjenner ikke hvem jeg ser. Sier til meg selv. Stopp, spol tilbake, sett på pause og tenk :)

charlotte79

05.03.2017 kl.18:38

Gjennom medgang og motgang :/ kanskje du trenger litt pause...? få litt energi? Lykke til <3

hjerteshemmelighet

05.03.2017 kl.18:42

charlotte79: Takk Charlotte for at du tok deg tid til og lese samt gi meg en tilbakemelding. Igjennom helgen har jeg fått en hel masse energi av mine barn. Som kan leses om i en av flere blogg innlegg i dag ;)

Skriv en ny kommentar

, Stavanger

Hvorfor starter jeg en blogg nå? Det handler mest om at jeg er i en vanskelig periode i livet mitt. Å trenger støtte og smil fra de som ikke kjenner meg. At jeg er Ok. I bunn og grunn er jeg vell en helt vanlig mor. Alle har sin bagasje. Jeg ønsker å dele min med dere. Mine tanker, gleder og sorg. Jeg har over tid skrevet en dagbok som jeg ønsker å legge inn her litt etter litt.

hits